Kraftmarkedet – et historisk
tilbakeblikk
Kraftselskapet Agva Kraft har blitt til som et resultat av at kraftmarkedet ble
liberalisert. I likhet med teleselskaper var krafthandel med norske
husholdninger styrt av offentlige monopoler. England og Norge var først ute med
å konkurranseutsette kraftsektoren.
Fra offentlig monopol
til liberalisering og konkurranseutsetting.
I Norge var, som i andre land, i lang tid kraft en
monopoloppgave for det offentlige Det var det kommunale e-verket, som hadde
ansvaret for både transporten og oppgjøret mellom produsent og forbruker. Som i
mange andre markeder vokste det på åttitallet frem et ønske om å
kommersialisere og konkurranseutsette slike tjenester. Et tilsvarende eksempel
er fristillingen av telemarkedet, der Televerket tidligere hadde hatt monopol.
Sammen med England var Norge de første til å liberalisere strømmarkedet. Det
ble først gjort en oppdeling mellom transporten og omsetningen av strøm.
Transporten lokalt skulle fortsatt det lokale e-verket stå for og ha monopol
på. Dette betyr altså bygging og vedlikehold av ledningsnettet som går til de
ulike bedriftene og husholdningene. Omsetningen skulle derimot
konkurranseutsettes. Lavprisleverandørene Agva Kraft og Telinet Energi er i
konkurranse med en rekke strømselskaper i landet og er dermed viktige
prispressere for å få lavere strømpris.
Råvarebørsen NordPool
Dermed ble råvarebørsen
NordPool opprettet som en børs for strøm. Dette er en råvarebørs, der alle
de ulike omsetterne, som for eksempel strømselskapet Agva Kraft,
møter produsentene og danner en pris hver time. På denne måten betaler små og
store strømleverandører nøyaktig det samme for hver enhet strøm på et gitt
tidspunkt. For å si det enkelt har nå det lokale e-verket ansvaret for nettet,
transporten av strømmen, og tar betalt for dette. Omsetterne, altså
kraftleverandørene, forestår innkjøpet av strømmen, slik at produsentene får
betalt. Agva Kraft er altså et eksempel på en energibedrift med
omsetningskonsesjon.
Fra NordPool til
Nasdaq
I tillegg til selve omsetningen av råvaren strøm, begynte
den nordiske strømbørsen med såkalt finansiell omsetning. For at produsenter og
leverandører skulle kunne sikre en pris, kunne man kjøpe verdipapirer som
sikret kjøp eller salg av en gitt mengde strøm til en gitt pris på et gitt
tidspunkt. Dette gjør at strømleverandørene kan levere for eksempel
fastprisprodukter på strøm uten å ta risiko. Samtidig gjør det at finansielle
aktører kan tape og tjene penger på å «vedde» på fremtidig strømpris. I dag er
denne delen av NordPool solgt til den store, internasjonale børsen Nasdaq.
Mens strømmarkedet ble deregulert på nittitallet har det
vært en god del innstramminger de senere årene. Blant annet er det svært
strenge regler for avtaletyper, betalingsformer og markedsføringer som
strømleverandørene må forholde seg til. Disse reglene er på mange områder mye
strengere enn for andre markeder i Norge. Det at Agva Kraft og andre omsettere
må ha konsesjon er i seg selv et eksempel på dette.
Timesmålere og AMS (smarte
målere)
Siden strømprisen på NordPool dannes hver time, har det vært
ønskelig at det også er mulig for private husholdninger å forholde seg til en
timespris for å kunne tilpasse seg og jevne ut bunner og topper i løpet av et
døgn. Tidligere har det kun vært store forbrukere, hovedsakelig bedrifter, som
har hatt såkalte timesmålere. Dette er strømmålere som måler strømmen fra time
til time og enten lagrer eller sender disse dataene videre fortløpende. Det er
derfor satt et krav om at alle strømkunder skal ha slike målere innen 1. januar
2019, og det er allerede rullet ut hos svært mange forbrukere. Kravet er at
disse målerne skal være såkalte Automatiske Målings- og Styringssystemer (AMS)
som kan kommunisere med både leverandør og forbruker. For å sikre konkurranse
på valg av avlesningsutstyr, apper etc er det krav til at dette gjøres som en
åpen standard. Strømleverandører som Agva Kraft kan dermed utvikle løsninger
der de priser strømmen fra time til time og tilgjengeliggjør pris og forbruk
for forbrukerne fortløpende. I tillegg kan smarthusløsninger dra nytte av
dataene til energi- og priseffektiv utnyttelse til fordel for forbruker og
miljø. En fordel som mange synes er det aller viktigste er at man slipper å
lese av strømmåleren manuelt. Det er imidlertid også kommet en del kritikk fra
kundene rundt dette kravet. Noen hevder at systemet kan være helsefarlig, og
det er faktisk åpnet for unntak ved attest fra lege og psykolog, men dette er i
bruk i svært liten utstrekning. Andre kritikere hevder at det er en
personverninngripen at noe så viktig som strømforbruket er tilgjengelig for
mange i detaljert grad. Den største kritikken går på at det er en meningsløst
høy, og pålagt, investering som forbrukerne til syvende og sist betaler for.
Elhub og
leverandørsentrisk modell
Fra markedet ble frigitt har det vært et krav om at nettleveransen,
som det er monopol på og prisregulering av, skal være leverandørnøytral. Det
vil si at nettleverandørens pris og kvalitet overhodet ikke skal påvirkes av
hvilken strømleverandør du velger. Dette har vært særlig viktig fordi mange
selskaper har hatt begge virksomhetsområdene. For å unngå sammenblanding har
det derfor kommet sterkere og sterkere krav til funksjonelt skille. Det
utvikles nå en såkalt elhub der alle målerdata skal samles inn og distribueres
strømleverandøren. Dermed kommer man et skritt nærmere en leverandørsentrisk
modell. Den innebærer at nettleverandøren ikke engang ser hvilken
strømleverandør kunden har, de bare leverer og får betalt for tjenestene de
skal utføre. Strømleverandøren har all kontakt med kunden. Dette innebærer at for
eksempel Agva Kraft kjøper inn strøm og nettleie for kunden, kan fakturere alt
samlet og har supportansvar og kundeservice både for salget av strømmen og får
nettet. Dermed har kundene kun ett punkt å forholde seg til og det er umulig
for nettleverandøren å få en rolleblanding.
Tariff basert på
effekt
Det siste fra strømmyndighetene nå er at de ønsker en
effektbasert tariff fra nettleverandøren. Hensikten er å jevne ut forbruket
gjennom døgnet slik at ikke toppene nettet må bygges for blir for høye og kundene
dermed kan spare penger. AMS-systemet muliggjør et slikt system. Det innebærer
at kundene abonnerer på en viss effekt, og må betale mer per kWt i perioder de
går over denne. Kritikere hevder at dette vil systemet vil være vanskelig for
forbrukere å forstå og dermed svekke nettleverandørenes omdømme.
Felles nordisk
kraftmarked
Det har også diskutert vært diskutert å innføre et nordisk
kraftmarked. I dag er dette markedet nordisk på innkjøpssiden (NordPool), men
ikke på leverandørsiden. Et nordisk kraftmarked innebærer at kraftleverandører
kan levere strøm på tvers av landegrensene. I dag er for eksempel eierselskapet
til Agva Kraft, Telinet Energi,
representert i både Norge og Sverige. Fortum er representert som
strømleverandør i flere land. Men dette skjer i separate selskaper i land der
lovgivningen er noe ulik og kundene ikke kan sammenligne priser på tvers av
grensene.
